Kronikk

De fleste bedriftsledere vi møter, innehar avgjørende og nødvendig dyp innsikt om sin egen virksomhet. Men i markedsperspektiv holder det ikke med dyp innsikt i egen organisasjon, fordi man trenger den markedsstrategiske forretningsforståelsen i tillegg.

Her står mange bedriftsledere i fare nå: De tror at verktøyet i seg selv er strategien.

Et oppfriskende og veldig forenklet lynkurs i hvordan mennesker tar valg: Hjernen vår opererer i to spor, system 1 og 2. System 1 representerer det intuitive og emosjonelle, mens system 2 representerer det logiske og analytiske. Mennesker, som vi jo tross alt er, tar avgjørelser og kjøpsbeslutninger i system 1. Fordi vi forelsker oss i en merkevare, føler tilhørighet til en festival, stoler på en kraftleverandør - og så rettferdiggjør vi valg med logikk etterpå.

AI er trent på mønstre, data og sannsynlighet. En overlegen system 2-maskin, på en måte; logisk til fingerspissene, men sjelløs. Teknologien er bare verdifull når den brukes av mennesker som har forutsetninger for å styre den riktig, og i markedsperspektiv, er det fagfolk. Uten forståelse for psykologien bak et kjøpsvalg, de emosjonelle driverne i merkevaren, kunnskap om hvordan man faktisk flytter folk og skaper reell verdi, blir AI bare en generator for (mer) digitalt støy. Kort sagt: Shit in, shit out.

Kombinerer man derimot bedriftens dype innsikt i organisasjonen med vår markedsstrategiske forretningsforståelse, har man plutselig de beste forutsetningene for å lykkes. 

At byråbransjen har blitt utfordret og teknologien (endelig) gjør det vanskeligere for oss å operere etter den tradisjonelle bestiller- og leverandørrollen, er varmt velkommen. Timefakturering er en utdatert modell som har straffet innovasjon i alt for mange år.

Fremtiden tilhører bedriftene som tør å slippe fagfolk, altså de som kan sikre at inputen fører til faktisk verdiskapende output, helt inn. Sammen mater vi teknologien med den innsikten som faktisk betyr noe, med forutsetninger for å snakke riktig til både system 1 og 2.